|
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.Denne første innskrivingen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.Og alle drog av sted for å la seg innskrive,hver til sin by.Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea,til Davids by Betlehem,siden han var av Davids hus og ætt,for å la seg innskrive sammen med Maria,sin trolovede,som ventet barn.Og mens de var der,kom tiden da hun skulle føde,og hun fødte sin sønn,den førstefødte,svøpte ham og la ham i en krybbe.For det var ikke plass til dem i herberget.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine.Med et stod en Herrens engel foran dem,og Herrens herlighet lyste om dem.De ble meget forferdet.Men engelen sa til dem:"Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede,en glede for hele folket: I dag er det født dere en Frelser i Davids by; han er Kristus,Herren.Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe." Med ettvar engelen omgitt av en himmelsk hærskare,somlovpriste Gud og sang:
"Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag."
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen,sa gjeterne til hverandre:"La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt,og som Herren har kunngjort oss." Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.Da de fikk se ham,fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.Alle som hørte på,undret seg over det gjeterne fortalte.Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.Gjeterne drog tilbake,mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett;alt var slik som det var blitt sagt dem.
(Luk.2. 1-20)
 
|